Det finnes mange fine perler i Trondheims bymark, og turen i dag gikk til en av disse. Stedet kan fortsatt sies å være en perle, skjønt bygningene lider en annen skjebne.
I 1721 ble det ryddet og bygd en utmarksplass nordvest for Holstdammen mellom Tømmerdalen og Trolla. Byggherre var rådmann Lorentz Hansen Holst. Han anla et sagbruk ved Trollabekken og demte opp Holstdammen for å sikre bruket jevn vanntilførsel. Våningshuset på gården antas å være oppført i andre halvdel av 1800-tallet, mens resten av bygningsmassen trolig er fra 1920-1930. Eiendommen er på hele 600 dekar. Stedet har hatt mange festere gjennom årenes løp, og de siste som satt med gården var Nikoline Johanne og Josef Marius Holstvold. Disse hadde ingen arvinger, da begge deres barn dessverre døde som ung. I 1971 overtok Trondheim kommune eiendommen, og det var starten på forfallet.
Det som en gang var en av bymarkas største gårder, er i dag i betydelig grad preget av forfall og hærverk. Det har vært gjort flere forsøk på å redde eiendommen fra flere hold i løpet av de siste årene, uten hell. Kommunen har gjort flere forsøk på å selge eiendommen, men det kan virke som dette kun er et spill for galleriet, da de har satt føringer som ikke er forenelig med det å skulle eie/drive en slik plass.
I 2005 ønsket arkeologistudenter å kjøpe gården for å bruke den til å vise gamle håndverksteknikker og tidligere tiders levesett. I 2009 ønsket ei dame med nære relasjoner til stedet å drive gården som et aktivitetssenter med ulike tilbud som kafé, kurs og kjøring med hest og hund. I begge tilfeller gjorde kommunens begrensninger sitt til at planene ikke ble noe av. Trondheim kommune har ikke ville gitt adgang til at det kan kjøres inn til eiendommen salg til privatpersoner var uaktuelt og de aktuelle kjøpernes ønske om bruk for eiendommen var ikke forenelig med kommunens syn på bruk av bymarka.
Jeg er opptatt av at bymarka skal "skånes" for utbygging og for unødvendig motorferdsel, men her ser jeg ikke hvordan Trondheim kommunes argument kan holde mål. Det går allerede bilvei helt innerst i Tømmerdalen. Mange steder i bymarka er det i tillegg kafédrift og servering, blant annet på Damhaugen og Lavollen. Damhaugen ligger til opplysning vel en kilometer fra Holstvolden. Hvorfor kan man tillate aktiviteter på noen steder, men ikke på andre?
Ikke langt unna Holstvolden finner vi gården Tømmerdal nordre. Denne gården ble i 1991 solgt til en privat familie, som attpåtil får kjøre helt fram. Hvorfor er det ikke et problem å kjøre hit?
Kulturminner som ikke faller inn under betegnelsen automatisk fredet, kalles nyere tids kulturminner. Disse har ikke formelt vern i form av lovverk, men kan likevel ha stor verdi. Jeg gjengir nedenfor et avsnitt jeg skrev i en presentasjon av et kulturminne, mens jeg arbeidet for Norsk Kulturminnefond på Røros:
"Begrepet nyere tids kulturminner er vidt og kan omfatte det aller meste. Et kulturminne er ikke bare det vi fysisk ser med øynene våre. Oppfattelsen av et kulturminne skjer like mye gjennom våre øvrige sanser. Vi kan ikke, og skal heller ikke, ta vare på alt. Vi må derfor definere hvilke kulturminner som har verdi, og hvilke verdier det er snakk om. Det er myndighetene som har det overordnede ansvaret for å prioritere hva som er verdifullt og hva som skal tas vare på, men vi har alle et ansvar når det gjelder å ta vare på kulturminner. Prioriterte kulturminner vil til enhver tid gjenspeile tankesettet og meningene til de som bestemmer. Hvilke verdier som tillegges det respektive kulturminnet varierer ut i fra hvem som gjør vurderingene. Til tross for at man har vernekriterier å gå etter, vil det være vår egen forståelse, identitet og assosiasjon som definerer verdiene. Problemet er at et kulturminne ikke nødvendigvis er entydig. De kan ha forskjellig meningsinnhold og ulik betydning for forskjellige grupper og for den enkelte".
Holstvollen har av kommunen blitt anbefalt revet og tilbakeført som naturområde. Grøntareal med benker og grill skal opparbeides. Gården skal huskes gjennom informasjonstavler.
Bymarka har vært brukt av mennesket gjennom århundrer. Å føre området "tilbake" som naturområde gir ingen mening. Bymarka er ikke urørt, og alle tiders historier fortjener å bli "hørt". Informasjonstavler kan aldri erstatte de fysiske sporene i landskapet. Historien blir fattig hvis man ikke har fysiske element til å illustrere den. Bymarka trenger gårder som Holstvollen for å kunne fortelle historien.
Det er fryktelig trist å se den forfatningen Holstvollen i dag er i. Knuste ruter, søppel, hærverk og en spøkelsesaktig stemning er dessverre realiteten. Man kan fortsatt klare å forestille seg den roen og det inntrykket denne gården en gang må ha gitt, men i dag er det dessverre mangelen på respekt som føles sterkest her.
Til dette innlegget føler jeg at Ivar Aasens kloke ord bør få avslutte:
Lat oss ikkje forfedrane gløyma
Under alt som me venda og snu;
For dei gav oss ein arv til å gøyma,
Han er større enn mange vil tru.
Kilder:
http://www.adressa.no/pluss/nyheter/article10266673.ece
http://www.adressa.no/meninger/article1560623.ece
http://www.kulturminnefondet.no/content/1346391686/Sjobu-og-trelastlager-i-Litlebergen-Meland-Hordaland
